NORMA 11 på Island
9. mai 2011 kl. 11:12 | Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentarOnsdag 11. mai starter den nordiske forskerkonferansen i matematikkdidaktikk – NORMA 11 – på Island. Konferansen avholdes ved University of Iceland i Reykjavik, og den varer fra onsdag til lørdag. Sammen med den lokale organisasjonskomiteen er det the Nordic Society for Research in Mathematics Education (NoRME) som står som arrangører. I tillegg til en rekke bidrag fra både de nordiske landene og internasjonalt, så er følgende forskere invitert til å holde plenumsforelesninger ved konferansen:
- Marit Johnsen-Høines, Bergen University College
- Núria Planas, Universitat Autonoma de Barcelona
- Bharath Sriraman, The University of Montana
- Roger Säljö, University of Gothenburg
Vår forskergruppe fra UiS er også representert ved Janne Fauskanger og Arne Jakobsen. De presenterer et paper på vegne av gruppa. Nedenfor finner du presentasjonen som Janne og Arne skal holde (foreløpig versjon):
FoU i praksis
26. april 2011 kl. 07:39 | Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentarStikkord: Konferanser
I dag og i morgen avholdes den niende konferansen “FoU i praksis” i Trondheim. Gruppa vår er representert ved Janne Fauskanger (Arne Jakobsen er med på konferansens andre dag), som presenterer vårt bidrag: ”For norske lærere har stort sett en algoritme” – om undervisningskunnskap i matematikk. Hvis du vil lese om dette og de andre innleggene i vår sesjon, så kan du laste ned pdf-filen fra konferansens webside. Nedenfor finner du slides fra presentasjonen til Janne:
Fin prosjektomtale i Univers 1/2011
28. mars 2011 kl. 10:45 | Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentarI årets første nummer av Univers (universitetsavisa til UiS) finner vi en fin omtale av prosjektet vårt. Hele nummeret kan leses direkte på nett via den første lenken foran her. For enkelthets skyld har vi limt inn et snapshot av den gjeldende artikkelen nedenfor også. (Du kan klikke på bildet for å se det i større versjon!)
Klar for CERME7!
8. februar 2011 kl. 10:37 | Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentarI morgen reiser vi til Rzeszow i Polen for å være med på årets CERME-konferanse, CERME7. Som tidligere nevnt har vi fått godkjent to paper til denne konferansen, og vi reiser alle fire forfatterne på konferansen. Det ene paperet, COMPARISON OF ITEM PERFORMANCE IN A NORWEGIAN STUDY USING U.S. DEVELOPED MATHEMATICAL KNOWLEDGE FOR TEACHING MEASURES blir presentert i arbeidsgruppe 11, og rekkefølgen på forfatterne her er Arne Jakobsen, Janne Fauskanger, Reidar Mosvold og Raymond Bjuland. Det andre paperet blir presentert i arbeidsgruppe 13: SIMILAR BUT DIFFERENT – INVESTIGATING THE USE OF MKT IN A NORWEGIAN KINDERGARTEN SETTING. Her er forfatterne Reidar Mosvold, Raymond Bjuland, Janne Fauskanger og Arne Jakobsen. Vi har fordelt oss slik at de to førsteforfatterne på hver artikkel er med og presenterer i sine respektive arbeidsgrupper.
Noe av det som skiller CERME fra mange andre konferanser, er at mesteparten av aktiviteten er knyttet til de ulike arbeidsgruppene. Alle deltakerne er påmeldt med paper i én bestemt arbeidsgruppe, og i løpet av konferansen er det en rekke sesjoner hvor arbeidsgruppene jobber sammen. De ulike paperne blir presentert ganske kort (10-15 minutter), og så blir det satt av god tid til å diskutere paperet etterpå. Det er en forutsetning at deltakerne i en arbeidsgruppe har lest alle paperne i denne gruppa på forhånd, så dermed er det lagt opp til at det kan bli ganske grundige og fruktbare diskusjoner på en helt annen måte enn på mange andre konferanser.
De kommende dagene skal jeg prøve å skrive litt referater fra konferansen her, så det er bare å følge med!
Hva må læreren kunne?
25. november 2010 kl. 13:46 | Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentarJanne Fauskanger, Reidar Mosvold og Raymond Bjuland har skrevet en artikkel om læreres undervisningskunnskap i matematikk som nylig ble publisert i nr. 4 av tidsskriftet Tangenten. Tidsskriftet har fokus på matematikkundervisning og er i første rekke rettet mot lærere i skolen. Artikkelen er derfor ingen typisk forskningsartikkel, og vi har en forhåpning om at den kan være av interesse for andre enn bare kollegaer i forskningsfeltet.
Fra mange hold pekes det på læreren som en svært viktig faktor i forhold til kvaliteten ved det arbeidet som gjøres i skolen, og kompetansekrav for lærerne blir stadig løftet fram fra politisk hold. Det underlige er at når politikere og andre snakker om kompetansen til lærerne så ser det ofte ut til at kompetanse dreier seg om studiepoeng og vitnemål. Vi mener at den kompetansen som matematikklærere trenger for å undervise i aller høyeste grad dreier seg om INNHOLD, og det har vi forsøkt å sette søkelyset på i denne artikkelen. Spørsmålet vi forsøker å nærme oss er: hva slags matematikk-kunnskap er det egentlig læreren trenger?
Nedenfor kan du lese en pre-print versjon av artikkelen:
To paper akseptert til CERME-konferansen!
24. november 2010 kl. 09:17 | Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentarGruppa vår sendte tidligere i høst inn to paper til CERME 7, konferansen som blir arrangert av European society for Research in Mathematics Education (ERME). Konferansen blir avholdt mellom 9. og 13. februar i Rzeszów, Polen. Vi bestemte oss i utgangspunktet for å satse på to paper i to ulike arbeidsgrupper på konferansen. Raymond Bjuland, Janne Fauskanger, Arne Jakobsen og Reidar Mosvold er forfattere på begge paperne, men i ulik rekkefølge. Nå har vi nylig fått tilbakemelding om at begge paperne er godkjent av reviewerne, så nå reiser vi til Polen alle fire!
Det ene paperet er påmeldt i WG 11 for Comparative studies in mathematics education. Tittelen til paperet er: “Comparision of Item performance in a Norwegian study using U.S. developed mathematical knowledge for teaching measures”. Forfatter-rekkefølgen på dette paperet er: Arne Jakobsen, Janne Fauskanger, Reidar Mosvold og Raymond Bjuland. Her følger paperets sammendrag:
In the Learning Mathematics for Teaching (LMT) project, measures were developed in order to gauge growth in teachers’ mathematical knowledge for teaching (MKT) and to learn if and how such knowledge contributes to students’ achievement. This paper documents the results from using adapted U.S. developed measures in a pilot study involving 142 Norwegian teachers. Psychometric analyses were performed on the Norwegian measures, and for some item parameters, we find strong correlation to the item performance characteristics found in the U.S.
Det andre paperet har tittelen “Similar but different – investigating the use of MKT in a Norwegian kindergarten setting”, og dette ble meldt på til WG 13 for Early years mathematics. Forfatter-rekkefølgen her er: Reidar Mosvold, Raymond Bjuland, Janne Fauskanger og Arne Jakobsen. Her er sammendraget til paperet:
Over the last decades, a lot of research regarding the professional knowledge of mathematics teachers in school has been conducted. Far less research has been done concerning the professional knowledge of kindergarten teachers, and there is little evidence regarding what kind of mathematical knowledge for teaching that is needed by kindergarten teachers. This paper analyzes a case study from a Norwegian kindergarten and discusses how the tasks of teaching [2] that have been observed in this kindergarten setting differ from a school setting. Based on the analyses, we suggest that part of the theoretical framework has to be adjusted in order to be used in a kindergarten setting.
Poster-presentasjon på PhD-dagene
15. november 2010 kl. 11:35 | Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentar10. og 11. november ble det arrangert PhD-dager ved Humanistisk fakultet på UiS. I denne forbindelsen hadde Janne Fauskanger laget en poster om deler av sitt doktorgradsprosjekt, som jo er tett knyttet til vårt felles UKM-prosjekt. Her er et snapshot av posteren:
Tittel på studien til Janne er: “Læreres undervisningskunnskap i matematikk”, og her følger sammendraget:
Når etterutdanning av matematikklærere skal planlegges og gjennomføres, er det viktig å ha innsikt i den kunnskapen lærerne har fra før, det som i denne studien kalles lærernes undervisningskunnskap i matematikk (UKM). En utfordring blir da å utvikle metoder og instrumenter som gjør det mulig for lærerutdannere å utvikle denne innsikten. Ved University of Michigan har forskere utviklet et måleinstrument, og en sentral del av studien er utfordringer knyttet til å tilpasse dette instrumentet til en norsk kontekst. Med dette som bakteppe er to overordnede forskningsspørsmål i studien:
- Hvilke utfordringer er knyttet til tilpasning av UKM-instrumentet til norske forhold?
- Hvordan kan instrumentet brukes når etterutdanning av lærere på småskoletrinnet skal planlegges og gjennomføres?
Studiens første steg er gjennom fokusgruppeintervjuer med lærere å studere hvilke utfordringer en møter i en prosess hvor instrumentet skal oversettes og tilpasses en annen kultur og kontekst enn den amerikanske og på hvilke utfordringer tilknyttet validitet instrumentets multiple-choice format kan gi når det tas i bruk i en norsk kontekst.
Paneldebatt – Sanner
21. september 2010 kl. 19:50 | Publisert i Ukategorisert | Legg igjen en kommentarOnsdag 22. september 2010 er jeg invitert til å holde et innlegg i paneldebatten ved etterutdanningskonferansen for lærerutdannere i matematikk: “Læreres kritiske kompetanse”. I mitt innlegg vil jeg forsøke å representere det synet på undervisningskunnskap i matematikk (UKM) som vi har i forskergruppen ved UiS. Nedenfor følger presentasjonen jeg skal holde.
For lite, for lite og for mye!
16. september 2010 kl. 09:22 | Publisert i Forskningsrapporter, TIMSS | Legg igjen en kommentarOmtrent slik blir resultatene av den norske rapporten fra TIMSS Advanced 2008, “Matematikk i motvind“, oppsummert i Utdanning. Eller for å utdype litt: leksene følges for dårlig opp, lærernes undervisningsmetoder er ikke varierte nok, og kalkulatoren brukes for mye. Naturligvis er selve rapporten litt mer utdypende og nyansert enn oppsummeringen som Paal M. Svendsen presenterer i Utdanning, men hovedresultatet er likevel en klar og tydelig tilbakegang i resultatene både i matematikk og fysikk for de norske elevene i videregående skole.
TIMSS (Trends in International Mathematics and Science Study) ble første gang organisert i 1995, og hovedfokuset i de aller fleste studiene har vært på elever i grunnskolen. Det som er annerledes med TIMSS Advanced er at en her fokuserer på elever i videregående skole, og i TIMSS Advanced 2008 deltok 10 land i studien (Armenia, Filippinene, Iran, Italia, Libanon, Nederland, Norge, Russland, Slovenia og Sverige). De norske elevene har større tilbakegang enn de aller fleste landene vi liker å sammenligne oss med, med unntak av de svenske elevene som har enda større tilbakegang. En mulig årsak som blir løftet fram er at individuelle arbeidsmåter (elevene løser oppgaver på egen hånd) blir vektlagt i langt større grad i Norge enn i andre land. Her er det samtidig verd å merke seg at disse resultatene kommer på bakgrunn av hva lærere og elever mener blir vektlagt i undervisningen, og ikke på bakgrunn av klasseromsobservasjoner eller lignende. Hvis en ser nærmere på resultatene, så er det andre land også som har sterkt fokus på oppgaveløsing, men det er kanskje vel så interessant å se hvordan Norge tilsynelatende skiller seg ut når det gjelder f.eks. å diskutere strategier for problemløsning. Dette ser ut til å være et område som blir mindre vektlagt (og markant mindre!) i Norge enn i noen andre land i studien. Videre blir det også løftet fram at det i norske klasserom (her er Norge i samme båt som Sverige og Nederland) blir brukt mye mer kalkulator enn i de andre landene. Dette er noe som Svendsen også løfter fram i sin oppsummering.
Læreres kunnskaper blir i mange sammenhenger løftet fram som viktige, og her er det noen interessante funn i TIMSS Advanced. Nesten alle de norske lærerne oppgir at de har fordypning i matematikk, og prosentandelen her er høyest av alle referanselandene. Samtidig er det svært få som oppgir at de har fordypning i matematikkdidaktikk. I Sverige – som har enda større tilbakegang enn Norge – er det derimot en svært høy prosentandel av lærerne som oppgir at de har fordypning i matematikkdidaktikk, og det samme er tilfelle i Nederland. Alle disse tre landene presterer dårlig i studien, så her er det tilsynelatende ingen enkel og tydelig sammenheng. Derimot ser det ut til at norske lærere i liten grad deltar i etter- og videreutdanningskurs.
Alt i alt inneholder både rapporten og kortrapporten mye interessant lesing, og det er tydelig at matematikkfaget i norsk skole stadig står overfor store utfordringer.

Kommende læreres fagdidaktiske kunnskap
9. september 2010 kl. 13:04 | Publisert i PCK, Vitenskapelige artikler | Legg igjen en kommentarMine Isiksal og Erdinc Cakiroglu har skrevet en artikkel om lærerstudenters fagdidaktiske kunnskap (pedagogical content knowledge) knyttet til multiplikasjon av brøk. Artikkelens fulle tittel er The nature of prospective mathematics teachers’ pedagogical content knowledge: the case of multiplication of fractions, og den ble nylig publisert online i tidsskriftet Journal of Mathematics Teacher Education. Datamaterialet for studien ble samlet blant 17 lærerstudenter fra Ankara i Tyrkia. I studien ble det samlet data gjennom en undersøkelse knyttet til lærerstudentenes fagdidaktiske kunnskap om multiplikasjon av brøk samt påfølgende intervjuer av lærerstudentene.
I artikkelen viser Isiksal og Cakiroglu til forskningen til Ball & Co. (samt en del annen forskning knyttet til læreres kunnskap), og de ser ut til å definere sitt teoretiske ståsted ut fra en forståelse av fagdidaktisk kunnskap som er en slags kombinasjon av ulike forskeres definisjoner. I artikkelen skriver de blant annet: “Many researchers (e.g., An et al. 2004; Ball and Bass 2003; Howey and Grossman 1989) have added to Shulman’s definition. They emphasize that pedagogical content knowledge includes knowledge of common conceptions, misconceptions and difficulties held by students, knowledge of the possible sources of these (mis)conceptions and difficulties, and knowledge of strategies that could be used to overcome these misconceptions. In this study these components of prospective teachers’ pedagogical content knowledge are addressed” (s. 3).
Her følger en kopi av sammendraget fra artikkelen:
The purpose of this study was to investigate prospective mathematics teachers’ knowledge of common conceptions and misconceptions that sixth and seventh grade students had about multiplication of fractions. In addition, prospective teachers’ knowledge of the sources of these misconceptions and strategies they knew to overcome these misconceptions was examined. Data were collected from 17 Turkish prospective teachers at the end of the spring semester of the 2004–2005 academic year. A case study design was used in which data were collected through the Multiplication of Fractions Questionnaire and semi-structured interviews. The prospective teachers suggested many difficulties that elementary grade level students may have and stated that these difficulties stemmed from students’ lack of formal knowledge and rote memorization of the algorithms. In addition, the prospective teachers suggested many strategies that could be used to overcome these misconceptions or difficulties. These strategies could be grouped under three headings: strategies based on teaching methods, strategies based on formal knowledge of fractions, and strategies based on psychological constructs.
Blogg på WordPress.com. | Tema: Pool av Borja Fernandez.
Innlegg og kommentarer feeds.



